Han tar meg i hånden, og og fører meg ut på en blomstereng. Sommerfuglene svermer rundt, både i magen min og på utsiden. Han ser på meg med sine grønne, klare, snille og smilende øyne mens vi løper over engen. Lykkelige. Forelsket. Vi lever i nuet. Lever i en verden hvor sommeren aldri vil ta slutt. Uten å tenke på at sola snart vil gjemme seg bak mørke skyer. At sommerfuglene vil slutte å sverme. At blomstene snart vil drukne i regn, og dø av frost. Så lenge sola skinner vil kjærligheten blomstre. En kjærlighet som skinner i takt med sola. Men snart vil sommeren dra sin vei, og med seg på veien tar den også sommerflørten min. Sola i hjertet mitt vil dø, helt til han igjen står på døra mi. Neste sommer. Kanskje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar